Sør-Amerika

Spanjolene var de første som dominerte i Sør-Amerika, spanjolene søkte lykke i det nye kontinentet etter at Columbus kom til Sør-Amerika. Der dreiv spanjolene med regelmessig plyndring og tok med seg alt gull og sølv di kom over. De fikk ta vare på mesteparten så lenge di betalte kongen 1/5 av det de hadde plyndra.

De spanske prestene hadde en rapport om at det skjedde en humanitær katastrofe i Sør-Amerika, som innebar at det blei gjort forsøk på å verne indianeren, blant annet med å samle de i egne landsbyer og sette dem i jobb, selv om de ikke var til så masse hjelp i forhold til spanske slavejegere og gruvejegere som faktisk hadde behov for arbeidskraften.

Slutten av 1500-tallet blei spanjolene mer opptatt av jordbruk, for at de spanjolene som kom etterpå til Sør-Amerika var det lettere for dem og finne noe annet og leve av, en å plyndre gul og sølv. De valgte heller jordbruk, for det var lettere å fordrive indianeren som holt på med jordbruk, og da vart jorda lettere tilgjengelig.

Jodbruken i Sør-Amerika var mest basert på kuer. Det var fordi de fikk mat ut av det, dyrene blei slaktet og koloniene fikk mat, de tjente og på skinnet til dyret som di selte til Europa. Skinnet i Europa blei brukt til blant annet møbler, klær, emballasje og tauverk. Når di holdt på med jordbruk starta de og med sukkerbransjen. Sukkerbransjen startet først i Midtøsten, men spanjolene hadde allerede i middelalderen prøvd å dyrke det i Spania men fikk ingen hell, det virket som det ikke trivdes i Spania, men di hadde fått det til på Kanariøyene og Sør-Amerika, så derfor begynte de å dyrke sukkerplanter, det blei og en suksess og selle til Europa.


Kilde:
http://sti.ndla.no/package/521?page=7