Bilder fra 1800-talett

"Eidsvoll 1814"

Bilde er malt av Oscar Arnold Wergeland og ble utført fra 1883 til 1885. Maleriet henger i dag bak talerstolen i stortingssalen i Oslo. Ettersom bildet er malt 70 år etter den faktiske hendelsen er det ikke bare en avbildning av en historisk hendelse. Det er også Wergelands egne tolkning av hendelsen på Eidsvoll i 1814.  på bilde kan vi og se Christan Magnus Falsen lese opp grunnlovsforslaget.

Bakgrunnen til bilde starta med Fredsavtalen i kile 14. januar 1814. Da forplikta Danmark til å avstå Norge til Sverige. Nordmennene opplevde Kieltraktaten som ei krenking, og det var han som gav støyten til det norske sjølvstendeopprøret i 1814. Dette skjedde fordi Sverge gikk til angrep på Danmark, Då vill den danske kongen Fredrik 6. med på å avstod Norge som straff for støtte til Napoleon.

Da Christian Frederik fikk melding om Kielfreden, som førte Norge over på svenske hender, startet han organiseringen av et norsk opprør mot den. 

De seks ukene Riksforsamlingen var samlet på Eidsvoll var preget av intenst arbeid og flere konflikter mellom representantene. Resultatet ble datidens mest demokratiske statsforfatning.
10. april 1814 kom de 112 valgte utsendingene sammen til riksforsamlingen på Eidsvoll verk. 
første dag var Riksforsamlingen splittet i to partier eller grupperinger. Der hadde vi selvstendighetspartiet, som ønsket full selvstendighet for Norge. Det andre partiet Unionspartiet, som mente det var mest hensiktsmessig å gå inn i union med Sverge.

"Statsbygningen"

"Statsbygningen" er en karikaturtegning som sto på trykk i Arbeider-Foreningens Blad 4. mai 1850. Karikaturen er tegnet av bladets stifter, Marcus Thrane. Karikaturen viser samfunnets klasser formet den fire etasjers statsbygningen, hvor karikaturen også får sitt navn fra.

Karikaturen er ment som kritikk til samfunnet oppbygning og maktfordeling. Som vi kan se på bildet Har vi kongen på topp, som hviler på embetsmennenes skuldrer. Embetsmennene som kommer etter på sliter litt med å holde kongen oppe, men kan likevel hvile seg på borgerskapet. Borgerskapet Som kommer etter embetsmennene, de som må bære både kongen og embetsmennene, hviler seg igjen på arbeiderne og bøndene. Arbeiderne og bøndene som står nederst må til slutt bære hele byen på sine skuldre. Dette bilde viser og hvordan samfunnet og innbyggerne var delt inn i 1800-tallet.

 "Brudeferden i Hardanger"

"Brudeferden i Hardanger" ble malt av Adolph Tidemand og Hans Gude i 1848. Tidemand malte menneskene, mens Gude malte landskapet.

Nasjonalromantikken kom virkelig til verks i 1840 årene i Norge. Her kommer tilhørigheten frem og spørsmålet om Norge/Danmark. Den typiske nordmannen var den selvstendige bonden. De mente at bonden hadde norske trekk og at bygdekulturen gjenspeilte norsk historie.  De mente at det var i bygdene og naturen ”den norske folkeånden” som skilte nordmennene fra andre.Interessen for norsk folkediktning, eventyr og sagn, folkeviser og kunst økte voldsomt. Mange bilder var for eksempel av mennesker med bunad på, dette var for å skape et inntrykk av en rik og levende bygdekultur.

Mange av handlingene i bilder, sanger og eventyr var hentet fra middelalderen og vikingtiden. Nasjonalromantikerne skildret ikke de norske bygdene på en realistisk måte, de ville skape et positivt bilde av Norge for overklassen. Senere ble denne kulturen allemannseie, ikke bare for overklassen.

"Politiserende Bønder"

Maleriet "Politiserende bønder" er et maleri av Adolph Tidemand. Maleriet ble malt i 1847 og avbilder en gruppe bønder som er samlet til diskusjon rundt et bord.

Ved stortingsvalget i 1832 ble det for første gang drevet åpent politisk agitasjon i Norge. Politisk bevisste bønder rettet kritikk mot embetsmennene og anbefalte samtidig velgerne å stemme inn bønder på Stortinget. Politisk agitasjon ble i samtida sett på som noe umoralsk og smakløst. Likevel må aktivistene ha møtt forståelsen for mange av synspunktene sine.