Bilder fra 1800-talett

"Eidsvoll 1814"

Bilde er malt av Oscar Arnold Wergeland og ble utført fra 1883 til 1885. Maleriet henger i dag bak talerstolen i stortingssalen i Oslo. Ettersom bildet er malt 70 år etter den faktiske hendelsen er det ikke bare en avbildning av en historisk hendelse. Det er også Wergelands egne tolkning av hendelsen på Eidsvoll i 1814.  på bilde kan vi og se Christan Magnus Falsen lese opp grunnlovsforslaget.

Bakgrunnen til bilde starta med Fredsavtalen i kile 14. januar 1814. Da forplikta Danmark til å avstå Norge til Sverige. Nordmennene opplevde Kieltraktaten som ei krenking, og det var han som gav støyten til det norske sjølvstendeopprøret i 1814. Dette skjedde fordi Sverge gikk til angrep på Danmark, Då vill den danske kongen Fredrik 6. med på å avstod Norge som straff for støtte til Napoleon.

Da Christian Frederik fikk melding om Kielfreden, som førte Norge over på svenske hender, startet han organiseringen av et norsk opprør mot den. 

De seks ukene Riksforsamlingen var samlet på Eidsvoll var preget av intenst arbeid og flere konflikter mellom representantene. Resultatet ble datidens mest demokratiske statsforfatning.
10. april 1814 kom de 112 valgte utsendingene sammen til riksforsamlingen på Eidsvoll verk. 
første dag var Riksforsamlingen splittet i to partier eller grupperinger. Der hadde vi selvstendighetspartiet, som ønsket full selvstendighet for Norge. Det andre partiet Unionspartiet, som mente det var mest hensiktsmessig å gå inn i union med Sverge.

"Statsbygningen"

"Statsbygningen" er en karikaturtegning som sto på trykk i Arbeider-Foreningens Blad 4. mai 1850. Karikaturen er tegnet av bladets stifter, Marcus Thrane. Karikaturen viser samfunnets klasser formet den fire etasjers statsbygningen, hvor karikaturen også får sitt navn fra.

Karikaturen er ment som kritikk til samfunnet oppbygning og maktfordeling. Som vi kan se på bildet Har vi kongen på topp, som hviler på embetsmennenes skuldrer. Embetsmennene som kommer etter på sliter litt med å holde kongen oppe, men kan likevel hvile seg på borgerskapet. Borgerskapet Som kommer etter embetsmennene, de som må bære både kongen og embetsmennene, hviler seg igjen på arbeiderne og bøndene. Arbeiderne og bøndene som står nederst må til slutt bære hele byen på sine skuldre. Dette bilde viser og hvordan samfunnet og innbyggerne var delt inn i 1800-tallet.

 "Brudeferden i Hardanger"

"Brudeferden i Hardanger" ble malt av Adolph Tidemand og Hans Gude i 1848. Tidemand malte menneskene, mens Gude malte landskapet.

Nasjonalromantikken kom virkelig til verks i 1840 årene i Norge. Her kommer tilhørigheten frem og spørsmålet om Norge/Danmark. Den typiske nordmannen var den selvstendige bonden. De mente at bonden hadde norske trekk og at bygdekulturen gjenspeilte norsk historie.  De mente at det var i bygdene og naturen ”den norske folkeånden” som skilte nordmennene fra andre.Interessen for norsk folkediktning, eventyr og sagn, folkeviser og kunst økte voldsomt. Mange bilder var for eksempel av mennesker med bunad på, dette var for å skape et inntrykk av en rik og levende bygdekultur.

Mange av handlingene i bilder, sanger og eventyr var hentet fra middelalderen og vikingtiden. Nasjonalromantikerne skildret ikke de norske bygdene på en realistisk måte, de ville skape et positivt bilde av Norge for overklassen. Senere ble denne kulturen allemannseie, ikke bare for overklassen.

"Politiserende Bønder"

Maleriet "Politiserende bønder" er et maleri av Adolph Tidemand. Maleriet ble malt i 1847 og avbilder en gruppe bønder som er samlet til diskusjon rundt et bord.

Ved stortingsvalget i 1832 ble det for første gang drevet åpent politisk agitasjon i Norge. Politisk bevisste bønder rettet kritikk mot embetsmennene og anbefalte samtidig velgerne å stemme inn bønder på Stortinget. Politisk agitasjon ble i samtida sett på som noe umoralsk og smakløst. Likevel må aktivistene ha møtt forståelsen for mange av synspunktene sine.

              

Sør-Amerika

Spanjolene var de første som dominerte i Sør-Amerika, spanjolene søkte lykke i det nye kontinentet etter at Columbus kom til Sør-Amerika. Der dreiv spanjolene med regelmessig plyndring og tok med seg alt gull og sølv di kom over. De fikk ta vare på mesteparten så lenge di betalte kongen 1/5 av det de hadde plyndra.

De spanske prestene hadde en rapport om at det skjedde en humanitær katastrofe i Sør-Amerika, som innebar at det blei gjort forsøk på å verne indianeren, blant annet med å samle de i egne landsbyer og sette dem i jobb, selv om de ikke var til så masse hjelp i forhold til spanske slavejegere og gruvejegere som faktisk hadde behov for arbeidskraften.

Slutten av 1500-tallet blei spanjolene mer opptatt av jordbruk, for at de spanjolene som kom etterpå til Sør-Amerika var det lettere for dem og finne noe annet og leve av, en å plyndre gul og sølv. De valgte heller jordbruk, for det var lettere å fordrive indianeren som holt på med jordbruk, og da vart jorda lettere tilgjengelig.

Jodbruken i Sør-Amerika var mest basert på kuer. Det var fordi de fikk mat ut av det, dyrene blei slaktet og koloniene fikk mat, de tjente og på skinnet til dyret som di selte til Europa. Skinnet i Europa blei brukt til blant annet møbler, klær, emballasje og tauverk. Når di holdt på med jordbruk starta de og med sukkerbransjen. Sukkerbransjen startet først i Midtøsten, men spanjolene hadde allerede i middelalderen prøvd å dyrke det i Spania men fikk ingen hell, det virket som det ikke trivdes i Spania, men di hadde fått det til på Kanariøyene og Sør-Amerika, så derfor begynte de å dyrke sukkerplanter, det blei og en suksess og selle til Europa.


Kilde:
http://sti.ndla.no/package/521?page=7

Vildanden

Nå skal jeg fortelle litt om hva Vildanden handler om og hva tematikken er i den.

Dette er et skuespill skrevet av Henrik Ibsen fra 1884. Dette stykket hadde verdenspremiere 9.januar 1885. Det handler om en familie som lever på livsløgn der faren (Hjalmar) ikke får vite sannheten om at datteren ikke er datteren. Dette har han levd på fire-fem år. Men bestevennen finner ut av det, og prøver å fortelle det til Hjalmar. Han finner ut av det og vill ikke ha noe med familien å gjøre å det ender opp med en tragiske slutt. Så tematikken i dette skuespillet er livsløgn og sannhet.

Furuneset

Hei, i dag skal jeg fortelle om en plass jeg liker.  Så jeg har valgt en plass som heter Furuneset, som vi pleier og vær med speideren, og jeg var der til helgen. Denne plassen ligger 15. min i fra tau på en plass som heter Jørpeland. Jeg liker det veldig godt fordi det er en så fin natur, bade plass, fjelltopp som heter Heiahorn og foss som renner ned fra fjellet til vannet. Det jeg liker med lukten er at det lukter bål og lukten fra den friske naturen. Det kjennes helt fantastisk ut å vær der, når du har gått opp til Heiahorn og den følelsen du får når du står på toppen er fantastisk, så når du kommer ned der ifra å bare kan hoppe uti vannet og ta deg et bad er utrolig og forfriskende. Når vi tenner bål på kvelden og bare kjenner på bål lukten og kosen vi har rundt bålet er herlig. Du kan høre vinden som suser mellom å trene, og vanne som renner ned fjellet. Du hører speideren som ler og snakker. Så en speidertur opp der er helt fantastisk for hver gang jeg reiser opp dit.


Jeg legger med noen bilder fra helgen:

Speidere som ler og nyter selskapet av andre speidere.

Toppen av Heiahorn.

Gjørme bading fra helgen og speidere som ler.

Springer rett ut for å bade etter hinderløypen.

Håper dere liker det og får lyst til å ta turen opp til Furuneset.

Forskjellige begreper fra antikken

Hei, i historie timen i dag skulle vi jobbe sammen i marka gruppene, der vi fikk utdelt noen begrep som vi skulle forklare å legge dem ut her. Så her skal du få de.

Polis: Er navnet på de greske bystatene i antikken, der samlingspunktet og administrasjonssenteret ligger.
Direkte og indirekte demokrati: direkte demokrati er den greske formen for stemming og alle stemmer over enkeltsaker. Indirekte demokrati er når folket velger representanter som foretar beslutninger på deres vegne.
Embetsmenn: Styrer samfunnet i helas, og de blir utpekte av borgefelleskapet.

Håper dere ble litt smartere i hva polis, direkte og indirekte demokrati og embetsmenn er for noe.
Takk for meg :)

Retorikk

Hei, vi har fått i oppgave i dag og snakke litt om Etos, Patos og Logos. Det er tre typer retorikk, retorikk er læren om å overbevise noen. Det er også læren i hvordan man bruker språket for å overbevise eller oppnå noe. Vi skal begynne å snakke litt om Etos.

Etos

Etos er at viss vi skal bli overbevist av noe, må vi ha tillit til og stole på den som vil overbevise oss. Etos er knyttet til avsenderen og hvilke forhold avsenderen klare og knytte med mottakeren.  Når avsenderen bruker samholdsbyggende pronomenet «vi» i skriftlig tekst eller tale, forsterker avsenderen etosen sitt.  Han snakker om at han er og en del av folket, det gjør at mottakeren får fortere tillit til og stole på avsenderen som skal overbevise. For eksempel hvis vi har en forfatter som skal overbevise oss om at denne boken er bra, da er denne troverdigheten basert på:

·       hva vi vet om forfatteren før vi begynner å lese?

·       Hva forfatteren forteller om seg selv?

·       Forfatterens skrivestil og formidlingsevne.  

·       Hvordan forfatteren behersker stoffet.

Mye av troverdigheten blir etablert utenfor teksten, Så neste gang du skal lese «skrytelisten» til en forfatter, dreier det seg om et retorisk grep for å bygge opp forfatterens etos. Måten forfatteren skriver på vil også være med på å bygge opp hans etos. Ryddig og lettleste teks, god argumenter og godt språk vil bygge opp hans troverdighet, og vi vil ubevisst akseptere innholdet. En tekst som er skjemmet av stavefeil eller trykkfeil vil virke motsatt. Du har sikkert lest slike tekster, og tenkt inni deg at Dette er en tulling! Det samme gjelder for øvrig overdreven bruk av vanskelige ord. En lesefiendtlig tekst skjemmet av uforståelige fremmedord fir forfatteren lav karakter, og det er ikke en gang sikker at du leser teksten ferdig.

Kilder: http://reading-randi.blogspot.no/2012_10_01_archive.html

Logos

Logos handler også om å overbevise, men her gjennom bruk av fornuftige argumenter. For at en mening, en påstand eller et synspunkt skal appellere til mottakerens fornuft, må den underbygger av gode argumenter. Når en tekst har stek logos-appell, bygger den på kunnskap og viser til eksempler. En tekst viker mer overbevisende når argumenter som brukes, kan undersøkes, altså er basert på fakta eller andre opplysninger som kan undersøkes. En tekst kan appellere til logos gjennom:

·       Å bruke eksempler

·       Å bruke saklig argumentasjon

·       Å kjenne til viktige motargumenter

·       Å vise til troverdige kilder

Tekstens logos er også i stor grad avhengig av hvordan du argumentere. Tyngden i dine argumenter og måten du legger dem frem på påvirker måten teksten blir oppfattet på. Først og fremst påvirker du med argumentenes saklighet og faglige tyngde. Et sterkt retorisk grep er da å henvise til for eksempel anerkjente forskningsresultater, tidligere publisert verk eller fagpersoner med sterk etos.

Patos

Patos er å klare og vekke følelser hos mottakeren, de lykkes ofte bedre med å nå fram med budskapet sitt. Bruk av ulike språklige virkemidler kan vekke følelser slik at mottakeren blir interessert, forstå bedre eller til og med får lyst til å handle på bestemte måter. Når du skal overbevise noen om noe, kan det være klokt å forsøke å vekke engasjement. Du kan for eksempel:

·       Si noe om egne følelser

·       Knytte innholdet i teksten opp til egne opplevelser eller til felles opplevelser

·       Bruke gjentakelser, kontraster, språklige bilder og andre språklige virkemidler.

For eksempel har du noen gang sett en kampanje for organisasjoner som Redd Barna eller Plan? Da har du kanskje også hatt dårlige samvittighet for at du selv ligger på sofaen og koser deg med god mat og drikke. Men redningen er ofte nær: vi kan ringe et telefonnummer og automatisk gi 200 kroner til trengende barn i Afrika. Å spille på samvittighet og lignende følelser er et sterkt virkemiddel, og er sørlig mye brukt i kampanjer og annonser. Årsaken er at denne typen argumentasjon ofte får oss til å handle eller gjøre noe aktivt, som for eksempel å gi penger, kjøpe vare eller stemme på et parti. Vi blir altså gjort oppmerksom på at noe er feil eller at vi mangler noe, og får samtidig vite hvordan vi kan rette opp i dette.  

 
Kilder: http://www.cerpus.com/kunder/redd-barna

Meg selv!

Jeg heter Emilie Bøgelunder er 20 år  og bor på Varhaug, jeg skal gå skoleåret 2016/17 på gand, der jeg skal gå påbygg til studiespesialisering.

Jeg har gått på gand videregående skole før, der jeg gjekk første åre på helse og sosial og andre åre på barn og ungdom. 

Etter jeg var ferdig på skolen gjekk jeg ut i lære som barn og ungdomsarbeider, når jeg var i lære var jeg 1 år i barnehage å 1 år på skole/SFO, da jeg var på skole/SFO var jeg og innom ungdomsskule i 3 måneder, å jobbet på forsterket avdeling. 

Jeg har og jobbet I kongeparken når jeg gjekk 1 og 2 åre på vidergående. 

På fritiden går jeg på speider og er speiderleder flokken 3-4 klasse, jeg er og med på mange turer med speiderne, da reiser jeg oftest med di elste, vi har reist blant annet til splitt i Kroatsia, har vært på 2 landsleirer og skal på en til I sommeren igjen i Bodø. Landsleirer det er noe som er får hele verden, der speidere fra alle land kan komme og vær med på, vi bytter merke og skjerf med di speiderne vi møter på leiren får å ta med minner med hjem i fra leiren. Jeg liker og å holde på med drama, jeg har vært med i reisen til julestjernen på Bryne i storstova 2 ganger, jeg syns det er veldig kjekt å få kle meg ut å gå inn i en annen rolle. Jeg pleier og å vær med venner, familiar og kjæresten min. 

Plan min videre etter påbygg er enten å studere barnehagelærer eller sosinom.